VULKANER:

En vulkan er en åpning i jordskorpen, hvor smeltet stein og gass kommer til overflater fra planetens indre. Vulkan er også navnet på det fjellet som dannes av utbruddet når lavaen smelter.
Magma er navnet på den smeltede steinmassen, så lenge den er under jordoverflaten. Når det kommer over jordoverflaten, heter det lava.
Ordet vulkan har navnet sitt etter Vulcanus, den romerske guden for ild og smiekunst. Han tilsvarer den greske Hefaitos.

Vulkaner er bygd opp av det materiale som de spyr opp under et utbrudd, og har ofte en kjeglelignende form. På toppen er åpningen det laven kommer ut. Når lava er tyntflytende, får man slake skjoldvulkaner, og når lavaen er tyktflytende, får man høye kjeglevulkaner.

Vulkanen Augustine på Alaska
Bilde: Dagbladet.no

GASSER OG EKSPLOSJONER:

En vulkan med tyntflytende lava, frigjør lettere gasser, og utbruddet foregår roligere. Når vulkanutbruddet består av tyktflytende lava, har gassene vanskeligere for å slippe løs, og det kan skje på en eksplosiv måte. Derfor er vulkanutbrudd med tyktflytende lava mer dramatiske enn vulkanutbrudd med tyntflytende lava.

                     -Tyntflytende lava: Når utbruddet beveger seg fort opp gjennom mantelen.

                     -Tyktflytende lava: Når utbruddet beveger seg saktere opp gjennom mantelen.

 
 Foto: David Jordan

UTBRUDD OVER FLERE ÅR:

Utbrudd fra en vulkan kan vare i alt fra under et døgn til flere år. Hvileperioden kan variere fra noen uker, til mange tusen år. En hvileperiode som er kortere enn noen uker, regnes ofte som deler av ett og samme utbrudd.
Noen vulkaner har bare et utbrudd, mens andre har en virksomhet på flere millioner år. Vi kjenner 280 vulkaner som har vørt virksomme i historisk tid.

Foto: Purwanto

Kilder: http://www.forskning.no/artikler/2003/oktober/1064413702.05

HVEM VAR ALFRED WEGENER?

FAKTA

Alfred Lothar Wegener som ble født 1. november 1880 i Berlin, var en tysk meteorolog og geofysiker, som ble verdenskjent for kontinentaldriftsteorien, forløperen for dagens platetektonikk.

Wegener ble som sagt født i Berlin. Faren var teolog og lærer ved en klosterskole i byen. Som 20-åring begynte han å studere fysikk, meteorologi og astronomi ved universitetene i Berlin, Heidelberg og Innsbruck, og tok doktorgraden ved Universitetet i Berlin i 1904, 24 år gammel.

VARMLUFTBALLONGER OG POLARFORSKNING

Selv om han var utdannet astronom, arbeidet Wegener først og fremst med det nye fagfeltet meteorologi. Han ble ansatt ved det Kongelige Preussiske Aeronautiske Observatorium ved Berlin. Sammen med broren sin drev han med flygning med varmluftballonger, og sammen satte de en rekord for opphold over bakken på 52 timer

I 1912-1913 dro Wegener på ekspedisjon til Grønland for å undersøke polarværet. Dette beskrev han selv senere som et vendepunkt i livet sitt.

Wegener på Grønland, vinteren 1912-1913

WEGENERS TEORIER

Ved Marburg skrev og utgav Wegener et 20-talls verker. Best kjent var en lærebok i meteorologi; Thermodynamik der Atmosphäre. I disse verkene la Wegener fram sine teorier om jetstrømmer. Under første verdenskrig var han reserveoffiser og tjenestegjorde under kamper i Belgia. Der formulerte han for alvor kontinentaldriftsteorien, og hans bror fikk ham til å utgi den under tittelen: Die Entstehung der Kontinente und Ozeane (Kontinentenes og havenes dannelse) i 1915, med utgivelser på engelsk i 1924 og 1929.

Wegeners kontinentaldriftsteori bygget på likheten mellom kystlinjene langs Søramerika og Afrika. Dette var han langt fra den første til å bemerke, men Wegener hadde en bred akademisk bakgrunn, og selv om han ikke hadde formell geologisk utdannelse, var han geofysiker, og trakk inn emner som paleoklimatologi og paleontologi. Wegener mente at likheten i kystlinjer skyldtes at de to kontinentene en gang hadde sittet sammen, og at en sprekk mellom dem har utvidet seg og dannet Atlanterhavet. Ved å sammenlikne kjente geologiske formasjoner og utbredelsen av fossile dyr og planter, puslet han sammen mesteparten av dagens kontinenter til et superkontinent han kalte Pangea, «Allejorden».

Alfred Wegener døde 2. eller 3. november, 1930 under en ekspedisjon på Grønland.

Oppbrytingen av Pangea, fra Wegeners Die Entstehung der Kontinente und Ozeane, utgitt i 1929

MERCATOR OG PETERS KARTPROJEKSJONER

Kartet er kanskje noe av det viktigste når det kommer til geografi. Det er funnet kart på leirtavler som kan være opptil 6000 år gamle!

De første kartene dekte bare de kjente delene av verden. Først etter verdensomseilingene fra år 1500 ble de første, hele verdenskartene tegnet.

Jorda er en rund kule, derfor er en globus den beste måten å avbilde jorda på. Men ved hjelp av kartprojeksjoner kan vi få et kart som ivaretar de egenskapene vi ønsker, men som likevel inneholder forskjellige typer forvrengninger.

Det historisk sett mest kjente verdenskartet er Mercators syllindeprojekson fra 1569.

Vi ser at kartet forstørrer landene jo nærmere man kommer polene. På 60 graders bredde er forstørrelsesfaktoren lik to. Mercators projeksjon er derimot vinkelriktig, noe som vil si at kartet er lett å navigere etter, fordi det kan trekke opp kursen fra A til B som en rett linje op kartet og holde en kast kompasskurs.

Mercators verdenskart gjorde at seilskutene enklere kunne krysse verdenshavene og gav grunnlag for den sjøfartsbaserte varetransporten fra 1500-tallet.

Mercators kart

På kartet kan man tydelig se at landene i nord er forstørret. Vestlige land får en større og overdreven betydning. Du kan se på kartet at Grønland ser like stort ut som Afrika, mens det i virkeligheten er 1/15 av Afrikas størrelse.

Peters kartprojeksjon ble lansert av historikeren Arno Peters i 1973. Kartet er flateriktig, og sør-landenes arealmessige betydning kommer fram. Kartet har vært i bruk av internasjonale organisasjoner, for eksempel FN.

Peters kart

Det er lett å se at dette karter er mye mer korrekt og realistisk i forhold til Mercators kartprojeksjon.